Hvordan bygge vennskap – gi og dans

Dette er 2. blogginnlegg i bloggserien “Jakten på kjærligheten” (følg lenken for å se oversikten).

Det starter kanskje med et “hei” eller et par fotballspark frem og tilbake. Vennskapet har ofte grobunn i felles interesser og aktiviteter [1]. Et nært og godt vennskap handler om tillit, felles interesser, om gjensidig kjærlighet (vil hverandre godt) og er typisk motivert av at begge opplever å få noe (glede) ut av relasjonen, føler seg sett, hørt og verdsatt.¹[2, 3] Et vennskap (er trolig i ferd med å) etableres når dere får lyst til å møtes igjen. Et vennskap er basert på gjensidig respekt og at begge føler seg fri i relasjonen: fri til å gå, fri til å bli, fri til å ikke velge vennskapet, osv.

“Venner er gjerne tilstede, når det er fest i ditt hus
Venner kan dele din glede, og juble i seiersrus
Men venner som blir når andre går,
Som gir deg sin støtte, som tror og forstår
Det er venner du skal ta vare på”

sangen “Venner” fra Kaptein Sabeltann, Terje Falk Formoe

Det er mye man kan si om vennskap. Her er noen tanker om oppstartsfasen.

1. Hva lurer vi på når vi søker nære venner, og hvordan finner vi svaret?
2. Hvordan får jeg venner? Ved å gi:
   • Gi av deg selv
   • Gi oppmerksomhet
   • Gi rom
3. Ikke for mye og ikke for lite interesse
4. Å gi rom kan være tiltrekkende
5. Sammendrag

Hva lurer vi på og hvordan finner vi ut svaret?

Når vi er på jakt etter nære vennskap eller kjæreste, så tenker jeg at vi søker (blant annet) etter tilhørighet og intimitet. Mer konkret prøver vi å finne ut følgende to ting i møte med en ny bekjent: Hvor ofte og hvor intimt/nært vil vi møtes? Men vi spør aldri om det rett ut.[1] Vi prøver oss frem … som i en dans.

Jeg kaller det en dans fordi det hele skjer vekselvis (begge sender signaler) og i form av kontaktsøking, kroppsspråk og andre interessesignaler for å finne svaret på spørsmålet. Når jeg går et steg nærmere deg, så kan du svare ved å komme nærmere, bli stående eller gå lengre unna. Slik kan jeg lese hvorvidt du er interessert og hvor komfortabel du er nær meg.

Man kommuniserer også ved å snu seg vekk og snu seg mot personen man danser med. Og vi speiler hverandre i dansen. Like barn leker best. Vi kommuniserer ved å tilpasse oss hverandre og komme hverandre i møte. Vi erfarer hvor godt vi forstår hverandre. Vi besøker hverandres intimsoner og erfarer om våre grenser respekteres. Er kjemien god? Har vi det kjekt i lag?

Intimitet:
Det fins både fysisk og mental intimitet. Er dere på klemmer’n eller på håndhilsen? Prater dere om været eller om de dype tanker, følelser og ting som engasjerer dere? Tør du å åpne opp og slippe andre innpå deg? Og hvor sårbar tør du være med en annen? Intimiteten dere har, avhenger av tilliten dere har (og/eller gir blindt) til hverandre.

Jeg venner meg til deg og håper du vil venne deg til meg.

Vi kommuniserer i form av interessesignaler, uinteresse- og avvisningssignaler, og prøver å tolke signalene: Er du interessert i meg? Har du lyst til å treffes igjen? Vil du slippe meg innpå deg? Hvor nært? Stoler du på meg og vil du prioritere meg?

Interessesignaler er slikt som å oppsøke, ta kontakt, lytte, være nysgjerrig og stille spørsmål, invitere og takke ja til invitasjon. Interessesignaler innen kroppsspråk er slikt som å vende kroppen og blikket mot personen man er interessert i, gi oppmerksomhet, smile, le, åpne opp sin kroppsholdning. Avvisningssignaler er slikt som å (høflig) takke nei til alle invitasjoner uten å insje tilbake eller komme med motforslag (foreslå en annen dag det kan passe o.l.); vende seg bort, altså vende kroppen og blikket bort fra personen, ha en morsk mine. Andre avvisningssignaler kan være å svare kort, minimalt, og uten oppfølging, som kan indikere at man har lyst til å avslutte samtalen.

Ofte vet vi det ikke helt hva vi selv ønsker, hvor nært innpå vi vil slippe den nye bekjente og hvor ofte vi vil møtes, og i hvilke situasjoner det er komfortabelt (især i starten). I starten er det vanlig å være usikker. Det ønsker vi derfor å finne ut av ved å bli kjent. Derfor prøver vi oss frem.

Vi erfarer hverandre for å finne ut hvordan relasjonen oppleves underveis, hvor god kjemien er, hvor godt vi “danser” sammen, og om den nye bekjente (potensielle vennen) er trygg, pålitelig, greier å lese våre signaler og respektere våre grenser. Trives jeg i ditt selskap? |Er du til å stole på? Hvor trygg føler jeg meg på å åpne meg for deg? Tåler du mine dype tanker og følelser og håndterer du dem på en god måte, eller kan vi bare ha overfladisk prat?

Det er viktig å lære seg å sette grenser og å respektere andres grenser. Etter hvert som vi vokser i tillit til hverandre og føler oss trygg på hverandre, tør vi å slippe hverandre inn i nærmere intimsoner. Vi liker ikke å være sårbare før vi har bygget tillit. Når det er sagt, så er det mange som har et problem med at de aldri eller altfor sakte tørr å slippe andre innpå seg. Tillit bygges ved å erfare den andres pålitelighet, men det erfarer man ofte bare hvis man først gir den andre tillit.

Hvordan får vi venner? Ved å gi

Hvordan får vi venner? Ved å gi:

1. Gi av deg selv
2. Gi oppmerksomhet – vær nysgjerrig
3. Gi rom

Gi av deg selv

Vennskap innebærer å gi av seg selv til hverandre. Når man gir seg selv eller gir av seg selv, så gir man tillit. Man inviterer andre inn i sitt liv. Man kan gi glede og latter og spennende, meningsfulle samtaler. Å gi av seg selv uoppfordret, er tegn på tillit og kjærlighet.

Å gi av seg selv forutsetter trygghet – at man er trygg på seg selv (selvtillit), eller i det minste stoler på den man proaktivt åpner seg for.

Man må vise interesse og vekke interesse for å bygge vennskap. Det må ikke bli for mye enveis i ene eller andre retningen. Venner bryr seg og er nysgjerrige på hverandre: man oppsøker og spør, men må også gi rom for nysgjerrighet tilbake. Vennskap er ikke et intervju og ikke en monolog.

Det handler ikke bare om samtaler, men også om handlinger. Venner gir av det de har, deler mat, deler opplevelser, inviterer på turer, gir av sin tid. Generøsitet og raushet i ord og gjerning vinner venner.

Gi oppmerksomhet

Vi føler oss betydningsfulle når noen oppsøker oss, ser oss og hører oss. Å gi andre oppmerksomhet, er kjærlighet. Ved å huske meg, legge merke til meg, se meg, viser du at jeg er verdt å høre på. Jeg betyr noe. Vi vil alle bli sett og hørt. Vi vil alle bli elsket. Og den som elsker oss, blir vi glad i.

Så vær nysgjerrig på andre! Still spørsmål fordi du vil bli kjent med dem!

Gi rom

Det er viktig å gi rom for at andre kan vise interesse tilbake, og gi andre rom til å velge noe(n) annen enn deg å rette sin oppmerksomhet mot. Vi trenger det rommet for å kunne føle oss fri. Jeg trenger friheten til å velge deg bort for å kunne velge deg frivillig. Ellers føler man seg tvunget, ikke invitert til vennskap. (Å gi rom, er et hovedtema i neste blogginnlegg.) Ja, uten friheten til å velge deg bort, kan jeg ikke elske deg, for kjærligheten forutsetter frihet; den må skje frivillig.

Gi alle tre

Alle tre er viktige for å bygge vennskap og tillit:

1. Gi av deg selv
2. Gi oppmerksomhet – vær nysgjerrig
3. Gi rom

Noen gir av seg selv uten å gi andre oppmerksomheten. De kan oppleves selvsentrerte og vi føler oss ikke sett og hørt. Noen bare gir oppmerksomhet uten å gi av seg selv. Da kan det føles ut som et intervju heller enn en relasjon. De gir deg nemlig ikke tilliten med informasjon om seg selv. Du får ikke bli kjent med dem. Noen gir av seg selv og/eller gir deg mye oppmerksomhet, men gir deg ikke rom for å gå fra dem og gjøre noe annet eller være med andre. Slike blir innpåslitne, for pågående.² De viser ikke respekt for din selvstendighet og dine grenser, og du kan føle deg fanget. Neste blogginnlegg handler om det å bli for pågående i en kontekst av romantikk.

Denne videoen av Charlie Houpert i Youtubekanalen Charisma on Demand synes jeg har flere gode poenger å lære oss om å bygge vennskap og tillit ved å gi oppmerksomhet, være nysgjerrig, gi av seg selv, invitere og å gi rom med kroppsspråk … dog med et annet formål og hovedbudskap enn i mitt blogginnlegg.

Ikke for mye og ikke for lite interesse

Vennskap oppstår i balansepunktet:
Ikke for mye interesse og ikke for lite,
Ikke bry seg vs. være innpåsliten,
For pågående vs. for fraværende.

Dette er den vanskelige vekslingen: Ikke for mye og ikke for lite interesse, men vekselvis begge deler.

For å vekke interesse og tillit, behøver vi å veksle mellom å gi rom og gi vår fulle oppmerksomhet. For eksempel er det viktig å veksle mellom å oppsøke og å trekke seg unna for å gi den andre frihet og rom til å oppsøke deg tilbake og velge være med deg.

Å stå ved siden av hverandre versus å stå overfor hverandre når to prater, har flere interessante effekter på oss mennesker. Står du ovenfor meg, kan du oppleves konfronterende, mens den som står ved min side fysisk også står ved min side relasjonelt sett (støtter meg, er med meg, ikke mot meg).[jf. Youtube-videoen ovenfor] Dette har jeg selv følt på kroppen.³

Når du står skulder til skulder ved siden av en annen person eller står skrått på personen og prater, føler den andre at du viser interesse og samtidig at du gir rom til å fokusere på noe annet. (Dette er en så viktig frihet at vinkelen mellom stolene i sjelesorg er en av tre grunnregler som sjelesørgere praktiserer.) Begge kan føle frihet til å gå når de vil og rømme med blikket hvor som helst, med denne åpne vinkelen. Står man derimot rett overfor hverandre, vendt imot hverandre (og kanskje fester blikket på hverandre), så viser man full interesse og gir sin fulle oppmerksomhet til hverandre, men man kan føle seg mer fanget og kjenne på en trang til å la blikket vandre. Å få fullstendig oppmerksomhet er positivt hvis tilliten er der, men kan bli for intens hvis ikke. Man kan føle seg mer fanget, både fysisk og sosialt. Det kan føles som om noen fanger deg og du ikke har noe sted å rømme med blikket ditt, oppmerksomheten din eller fysisk har noe sted å gå. Blikk kan fange. Oppmerksomhet kan føles fangende.

Å gi rom kan være tiltrekkende (både romantisk og vennskapelig)

I dating-sammenhengen kan denne vekslingen mellom å gi av seg selv, gi oppmerksomhet og gi rom være ekstra vanskelig, fordi det kan stå så mye på spill. Det oppleves som at vi menn skal være interessert uten å vise det, men nok til å vekke oppmerksomhet og være tiltrekkende. Det er en vrien balansegang. I en sånn situasjon kan det være greit å vite at det å gi rom kan være tiltrekkende. De damer som føler seg fri til å velge deg bort og velge deg, kan føle seg trygge på deg i motsetning til om de føler at du fanger dem i et hjørne (fysisk eller sosialt, ubevisst eller med vilje). Det er også tiltrekkende med de menn som respekterer damas grenser når hun signaliserer hvor grensa hennes går.

Å gi av seg selv kan være tiltrekkende hvis du utstråler selvsikkerhet. Å gi oppmerksomhet kan være tiltrekkende hvis du viser omtanke og nysgjerrighet, at du bryr deg og verdsetter den andre. Jeg har for eksempel blitt sjarmert av riktig type oppmerksomhet. Å gi rom kan være tiltrekkende fordi det signaliserer trygghet og selvstendighet for begge parter.

Sammendrag

Når vi søker nye nære vennskap eller kjæreste, så ønsker vi å finne ut hvor intimt hver av oss ønsker å være med hverandre, og hvor hyppig og lenge vi ønsker å være i den intimsonen. Vil du møte meg igjen? Vil jeg møte deg igjen og bruke masse tid med deg? Og hvor nært vil du slippe meg innpå deg? Og vil jeg slippe deg innpå? Dette kommuniserer vi sjelden ved å si det med ord, eksplisitt. Vi sender interessesignaler og avvisningssignaler og justerer oss inntil vi lander på den intimiteten og kontakthyppigheten som begge (eller i hvert fall den minst interesserte) ønsker og er komfortabel med.

Vi vet ikke alltid selv hvor intimt vi vil være med en bekjent, før vi blir godt kjent. Det prøver vi å finne ut ved å tilnærme oss hverandre, slippe andre litt og litt innpå og kjenne på kjemien i relasjonen.

Hvordan vinne deg en venn, vekke interesse og vise interesse uten å skremme bort med for mye interesse? Ved å vekselvis gi oppmerksomhet og gi rom for at din nye bekjente frivillig kan gi deg oppmerksomhet. Gi din nye bekjente frihet til å frivillig velge å bruke tid med deg! Vi får venner ved å gi:

1. Gi av deg selv
2. Gi oppmerksomhet – vær nysgjerrig
3. Gi rom

I neste blogginnlegg går vi dypere ned i det å bli for pågående, hvordan det oppleves, hvorfor det skremmer vekk venner og flørter, hvorfor noen blir for pågående og hvorfor noen føler at andre blir for pågående.

Forrige: “Tror du på kjærlighet ved første blikk eller skal jeg gå forbi en gang til?”

Neste:
For pågående: “Back off!”

---

¹ Vennskap er dog mer enn companionship – samarbeid mellom to med samme mål og interesse.[1] Nære vennskap består selv om interessen forgår. Du betyr mer for meg enn interessen som førte oss sammen.

² Et ekstremtilfellet er stalkere, som gir masse oppmerksomhet uten å gi rom og uten å gi av seg selv.

³ Dette har jeg også merket når jeg har stått på stand eller på gateevangelisering og delt ut flyers for å invitere folk: folk var mye mer komfortable med å prate når vi står skrått på hverandre eller side om side og betraktet noe (et ark, en flyer) foran oss i fellesskap, enn om jeg stod rett overfor dem med hele kroppen vendt imot dem. Aller først kunne man fange deres oppmerksomhet med å rette hele kroppen mot dem og et smil og blikkontakt (som du kanskje selv har erfart og derfor unngår blikkontakt med gateselgere… det føles ut som at de fanger deg med blikket), men man må fort bevege seg fysisk på siden av personen for at personen skal ville bli værende og høre hva du har å si, i stedet for å bli stresset og opptatt av å komme seg vekk. Friheten til å gå kan gi lysten til å bli værende, eller i alle fall unngå trangen til å komme seg vekk.

---

[1] Boka “The Four Loves” av C.S. Lewis

[2] “Relationism: Pursuing a biblical vision for society (Part IV)”, Michael Schluter, 11 November 2019, https://www.schumancentre.eu/2019/11/relationism-pursuing-a-biblical-vision-for-society-part-iv/
Som refererer til boka “The R Factor” av Michael Schluter and David Lee (Hodder & Stoughton, London,1993).

[3] “Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold” (7 nøkler fra verdens mest kjente samlivsforsker), John Gottman og Nan Silver, Panta forlag, 2021, ISBN 978-82-7900-875-0.
Les bokomtale og sammendrag av boka her.