Needy eller for interessert?

Jeg tror at needy personer og for interesserte personer lett kan forveksles. Begge er innpåslitne og oppsøker oss for mye eller for intenst. Begge skremmer oss så vi skygger unna.

Jeg tenker at en som er for interessert, gir deg for mye oppmerksomhet. En som er “needy”, trenger oppmerksomhet og kjemper for å få oppmerksomheten de trenger (tar oppmerksomheten din). Begge oppleves å være for pågående, men på hver sin måte.

En mann på ca. 50 år skulle reise med buss fra Oslo til vestlandet. Tre damer i samme alder skulle også samme veien. Mannen var ikke så god i geografi eller i teknologi, så damene hjalp ham med å finne ut hvilken bussovergang han skulle ta på Gol. Så gikk de inn på bussen.

Mannen satte seg fremst i bussen først, men han var fremdeles usikker på hvor han skulle av, så han gikk bak til damene for å få mer hjelp da de hadde satt seg. Enn så lenge var alt greit. Problemet oppstod når han begynte å prøve å opprette en samtale og nærmere vennskap enn de var interessert i. De var en venninnegjeng på tur ut i fjellet, og han virket uselvstendig, needy og dermed virket han som en som de måtte passe på. Han ble sittende der bak hos dem og prøve å slenge seg med i samtalen deres fra tid til annen. Når han gikk frem i bussen for å hente sakene sine, overhørte jeg dem hviske: “Jeg vil ikke prate med ham.” “Ja, det var jo bare for å hjelpe.” De hadde vært omtenksomme og hjulpet ham. Han ble for pågående og “needy”, og skremte dem: han ville bli nærmere bekjent, mens de bare ville være “på hei”. De ga ham lillefingeren; han tok hele hånda. 

“Needy” personer er trengende og derfor påtrengende.

“Most people are only as needy as their unmet needs.”

– psychiatrist Amir Levine and neuroscientist Rachel Heller, boka “Attached”

Needy personer trenger noe: vennskap, sosial omgang, oppmerksomhet, støtte, hjelp e.l. og de lar deg oppleve at de trenger det. (Det finnes mange som har udekkede behov, som ikke lar deg føle at de trenger det fra deg.) En needy person gjør seg avhengig av deg; gir du dem fingeren, tar de hele hånda. Dette er ekstremversjonen, så klart. Man kan ha gode og dårlige dager og man kan være mer eller mindre intense i sin needyness/trengende. Og det er sunt å uttrykke sine behov, så lenge man respekterer andres grenser og unngår at andre føler seg tvunget til å dekke behovet.

En som er for pågående ved å vise for mye interesse, er en som kommer for nærme eller er for lenge innenfor din intimsone, slik at du trenger rom. Det kan være fordi personen ikke kjenner dine grenser eller fordi personen ikke respekterer dine grenser. En som er for pågående, kan være selvstendig og selvsikker, altså ikke trengende, men allikevel komme for sterkt på. Å være for interessert når man er selvstendig, kan handle om å ville se den andre og gi den andre av sin oppmerksomhet og tid for å glede eller for å vinne deg, vinne en relasjon med deg.

Vi misliker sterkt når noen ikke lar oss være i fred, men blir for pågående. Vi får ikke friheten til å velge dem tilbake som venn, men føler oss tvunget til å være med dem, tvunget til å bry oss om dem og gi dem oppmerksomhet. Venner gir deg rom. Venner respekterer dine grenser. Og venner bryr seg om deg, oppsøker deg og gir deg oppmerksomhet.