“Tro at”

Tro betyr

1. Tro at: Overbevist  –  tro at noe er sant.
2. Tro på: Tillit – tro på noe(n), altså stole på noen eller noe.
3. Tro mot: Troskap og trofasthet – være tro mot noen.

Hva vil det si å tro at noe er sant? Er det så galt å tvile? Er det grunn til å tro at Jesus har stått opp fra døden? Disse spørsmål vil vi se nærmere på.

På norsk er tro ofte forbundet med en usikker, nærmest tvilende posisjon: Jeg tror at bussen kommer. Jeg tror (at) det blir regn i morgen. Tro er assosiert med uvisshet, mens disiplene snakket om å være overbevist. De trodde at Jesus døde og stod opp så sikkert at de var villige til å dø for den overbevisningen.

Ser du en forsker med forskerbriller og frakk, tenker du kanskje på viten og det å være overbevist. Overbevisning står sentralt i naturvitenskap, med matematiske bevis og evidens som leder oss til sannheten. Som forsker er jeg opptatt av å finne sannheten. Men forskerbrillene kan også minne oss om at vi forskere tviler og derfor gransker. Vi tviler og stiller kritiske spørsmål når vi forsker. Å tro at noe er sant handler om overbevisning og om usikkerheten som gjør at jeg tar forskerbrillene på.

Vi kan tro at noe er sant, med stor eller liten sikkerhet, med god grunn (teori og naturlov) eller ingen grunn (hypotese). Det er for eksempel helt riktig å si i vitenskap: Jeg tror at relativitetsteorien er sann. Tro kan være sikker og velbegrunnet.

Tro hører hjemme i vitenskapen. Faktisk bruker vi forskere ordet konfidens, som betyr pålitelighet, i hypotesetesting til å bedømme hvorvidt en hypotese kan regnes som sann eller ei. Hypotesen falsifiseres dersom den ikke er innenfor konfidensintervallet.

Gjennom kjemibriller ser forskere med skepsis og undring på verden. (Foto: Pexel.com)

Det å “tro at” dekker hele spekteret fra og med å tvile til og med å vite. Det er overbevisning i alle dens former for sikkerhet, fra tvil til viten, fra usikkerhet til å være fullstendig overbevist. Nobelprisvinner i fysikk, Richard Feynman (et forbilde for meg), sa en gang: “science is a culture of doubt.””There is no harm in doubt and skepticism, for it is through these that new discoveries are made.” Jeg kjenner meg igjen i hans sannhetssøkende holdning.  Tvilen og nysgjerrigheten er det som driver vitenskapen fremover.
Sånn kan det også være i kristen tro, slik jeg ser det. Tvilen er på troens side hvis den driver deg til å søke sannheten, søke Gud.

Confidence

Confidence betyr pålitelighet, sikkerhet. Det stammer fra det latinske ordet confidere (‘have full trust’) og er satt sammen av con (betyr med)+ fides (betyr tillit, faith).

Kilde: Oxford University Press sin ordbok, lexico.com/definition/confidence

“Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.”(Jer 29,10-13 NB11)

Dette var tilfellet med disippelen Tomas, senere kjent som Tomas tvileren.

Forbildet Tomas tvileren

Jesus hadde noen dager tidligere blitt henrettet på et kors. “Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»”

Tomas trodde ikke blindt på sine venner. Tomas krevde bevis/evidens. Tomas sa (som så mange gjør i dag): Jeg tror ikke før jeg får se det.

  Vi leser videre: ” Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.” (Joh 20, 24-31)

Tomas krevde de sterkeste evidens for å bli overbevist, og ble det. Derfor trodde Tomas. For i motsetning til hva nyateister som Richard Dawkins vil ha deg til å tro (“faith is to believe where there is no evidence”¹), så er det god grunn og historisk bevismaterial tilstede for å tro at Jesus har stått opp fra døden. Ikke all tro er blind tro. Tomas hadde ingen blind tro. To have faith is to believe, and that may or may not be based on evidence.

Tomas endret mening, hvilket er en sterk evidens for at han faktisk møtte Jesus etter oppstandelsen og fikk ta i Jesu sår. Tomas trodde ikke før han fikk se og ta på Jesus med egne øyne og hender. Så når Tomas senere gikk i døden for sin tro, vitner det om at han faktisk fikk se og ta på Jesus med egne øyne og hender.

Hva ble Tomas overbevist om?

Tomas ble overbevist om at Jesus stod opp fra de døde. Og ettersom det underbygget det Jesus hadde sagt om seg selv og hva det gamle testamentet hadde sagt om Messias, ble Tomas overbevist om at Jesus er Guds Sønn og vi ble frelst ved Jesu død og oppstandelse. Johannes ville også overbevise oss om det samme, med sitt evangelium.

Tomas sin respons var å utbryte det han skjønte måtte være sant om Jesus: “Min Herre og min Gud!”

To typer overbevisninger:

1. Direkte bevis/historisk påstand: Å vite at Jesus stod opp fra de døde.
2. Tolkningen/generell påstand: Vite at Jesus er Gud og har frelst oss ved oppstandelsen.

Direkte bevis: Å tro/vite at Jesus stod opp fra de døde. Dette så disiplene med egne øyne. De erfarte det og behøvde ikke stole på andre enn sine egne sanser for å tro at det var sant.

Tolkningen: Tro/Vite at Jesus er Gud og har frelst oss ved oppstandelsen. Denne overbevisningen er sterkt koblet til tillit og integritet. For den tolkningen ble åpenbart for dem av Jesus. De stolte på Jesu ord om seg selv fordi de erfarte det Jesus gjorde og skjønte at bare Gud er i stand til å gjøre slike mirakler.

Her kommer vi ikke til å gå inn i detalj på hvor troverdig bibelen er og hvor sikre vi kan være på at Jesus levde, døde og oppstod. I stedet vil jeg kort og varmt anbefale denne boka av Jim Warner Wallace: Cold Case Christianity. Dette er kanskje den beste boka jeg vet om, på temaet. Jim Warner Wallace er en drapsetterforsker av uløste saker (cold cases) i USA. Han var hardnakka ateist, og bestemte seg i 20-årene for å sette evangeliene under lupen med de samme rettsvitenskapelige metodene som han gjorde for å finne sannheten om hvem som var morderen langt bak i fortiden i sine drapssaker. I stedet for å felle dommen om at evangeliene var løgn, felte han dommen om at Jesus har stått opp. Han viser at det er fornuftig og rasjonelt å tro på evangeliene og Jesu oppstandelse.

Frelst ved tro, men ikke frelst ved kunnskap

Det er ikke nok å tro at. Du blir ikke kristen bare av å vite eller tro at Jesus har stått opp fra de døde. Selv djevelen vet at Jesus er Gud og at Jesus døde og stod opp for å frelse oss fra døden (som Jakob påpeker i Jak 2,19). Men det gjør ikke djevelen til en kristen. Du må tro på Jesus for å bli frelst.

Forrige kapittel: Intro

Neste kapittel: “Tro på”

---

1 Å påstå at all tro er blind tro, er som å påstå at alle biler er gule. Slår det deg hvor lite sant det er? Gul bil! Eller for å parafrasere professor John Lennox da han svarte Dawkins: So you have no faith in science?